Åtte punkter som gir grunn til bekymring når det gjelder den foreslåtte WHO-traktaten og endringene i det internasjonale helsereglementet (IHR)

1. Spredning av biologiske stridsmidler.

Traktaten og de foreslåtte endringene pålegger landene å overvåke potensielle pandemiske patogener, bygge eller vedlikeholde sekvenseringslaboratorier og både dele faktiske prøver med WHO (der det er opprettet en BioHub for dette formålet) og dele sekvensene på nettet. Dette krever spredning av biologiske stridsmidler – noe jeg mener er en forbrytelse (basert på min tolkning av Sikkerhetsrådets resolusjon 1540 og konvensjonen om biologiske våpen fra 1972).

1 a. 2. juni 2023-versjonen av traktaten, «Bureau text», oppfordret også nasjoner som utfører Gain-of-Function-forskning til å redusere «administrative hindringer» for arbeidet. Med andre ord skulle restriksjonene på forskningen lempes, noe som ville øke sannsynligheten for lekkasjer fra laboratorier. Dette avsnittet ble fjernet fra versjonen av avtalen fra 30. oktober 2023.

2. Gir WHO en blankosjekk til å lage nye regler i fremtiden

Traktaten krever at det i fremtiden skal opprettes en partskonferanse og et nytt WHO-sekretariat som skal lage regler for hvordan pandemiforebyggings- og responsapparatet skal fungere – noe som i praksis gir WHO en blankosjekk til å lage de reglene de ønsker.

3. Det skal produseres ansvarsfrie vaksiner som utvikles i ekspressfart

Avtalen krever at vaksiner skal utvikles og produseres raskt, og at alle aspekter ved utvikling, testing og produksjon av vaksiner skal gjøres raskere. Dette krever at vaksiner kan brukes uten lisenser, og traktaten krever at landene må ha lover på plass for å kunne utstede nødtillatelser til dette formålet og for å «håndtere» ansvarsspørsmål. Se «WHO’s Proposed Treaty will Increase Man-Made Pandemics» for mer informasjon om dette. USA, EU og andre har spesifikt bedt om 100 dagers vaksineutvikling og ytterligere 30 dager for produksjon av pandemivaksiner. Dette vil ikke tillate noen meningsfull testing på mennesker.

4. Menneskerettighetsgarantier er fjernet i de nye endringene

Endringene fjernet «menneskerettigheter, verdighet og frihet for personer» fra det eksisterende IHR-språket. Etter klager ble denne setningen senere tatt inn i traktaten – men det er ikke sikkert at traktaten blir godkjent i 2024. I mellomtiden krever endringsforslagene bare simpelt flertall for å bli vedtatt, de skrives i hemmelighet, og det er derfor sannsynlig at de mest problematiske spørsmålene vil finnes i endringsforslagene.

5. Overvåking av sosiale medier og sensur av innbyggerne er påkrevd

Både endringsforslagene og traktaten krever at nasjonalstatene skal overvåke innbyggernes sosiale medier og sensurere og forhindre spredning av informasjon som ikke er i samsvar med WHOs folkehelsefortellinger. Men traktaten krever også at innbyggerne skal ha fri tilgang til informasjon, samtidig som de skal beskyttes mot «infodemi», som defineres som for mye informasjon. Innbyggerne må også hindres i å spre feil- og desinformasjon.

6. Det er ikke sikkert vi får vite hva som står i endringene før de er vedtatt

Endringene har blitt fremforhandlet i all hemmelighet de siste ni månedene, samtidig som flere utkast til pandemitraktaten har blitt offentliggjort i løpet av denne perioden. Og selv om de fremforhandlede endringsforslagene skulle legges frem for offentligheten i januar, har WHOs øverste juridiske ansvarlige laget et juridisk fikenblad for å unngå forpliktelsen til å offentliggjøre dem fire måneder før avstemningen. Vil offentligheten i det hele tatt få se endringsforslagene før det stemmes over dem?

Hvorfor er det et slikt hemmelighold rundt de foreslåtte endringene?

7. WHOs generaldirektør kan bli din personlige lege

Ifølge de foreslåtte endringene vil WHOs generaldirektør kunne rekvirere og flytte medisinsk utstyr fra et land til et annet, bestemme hvilke behandlinger som kan brukes og begrense bruken av andre behandlinger.

8. Når vil WHO kunne bruke sine nye fullmakter?

Endringene vil tre i kraft etter at det er erklært at det foreligger en internasjonal folkehelsekrise (Public Health Emergency of International Concern, PHEIC). En erklæring om en potensiell PHEIC vil imidlertid også utløse disse fullmaktene. Fullmaktene kan utvides selv etter at en PHEIC er over, slik vi har sett med COVID- og apekopp(MPOX)-erklæringene fra D-G.

Avtalen vil være i kraft kontinuerlig, og det kreves ingen erklæring eller pandemi for å gi WHO nye fullmakter.

Meryl Nass, MD

Suggest a correction