Rådgivende styre

Dr. Liz Evans MA(Cantab), MBBS(Hons), DRCOG

Praktiserte som lege i noen år (allmennlegeregistrator), og gikk deretter over til komplementær medisin. De siste 12 årene har jeg drevet privatpraksis på deltid og tatt imot pasienter med en holistisk ernærings- og energimedisinsk tilnærming.

Medstifter og leder av UK Medical Freedom Alliance – etablert i oktober 2020. Vi er en gruppe helsepersonell, forskere og advokater som kjemper for at folks rett til medisinsk frihet, informert samtykke og kroppslig autonomi skal opprettholdes under alle omstendigheter. Medlem av HART siden oppstarten. Medlem av Children’s Covid Vaccine Advisory Council (CCVAC), ledet av Dr. Ros Jones. CCVAC har skrevet en rekke brev siden mai 2021 (til MHRA, JCVI og nå statsministeren) og uttrykt alvorlig bekymring for administrering av Covid-vaksiner til friske barn.

Professor Alexandra Henrion Caude

Professor Caude er forskningsdirektør ved National Institute of Health of France (INSERM) og grunnlegger av Simplissima, et internasjonalt forskningsinstitutt. Hun er internasjonalt anerkjent med 150 publikasjoner og har i over 20 år forsket på hvordan miljømessige signaler omsettes til genetisk informasjon. I den senere tid har hun utvidet sin interesse til å se på det enorme bidraget fra ikke-kodende RNA til reguleringskretsløpet, og spesielt til å identifisere variasjoner som kan påvirke genetiske sykdommer.

Cudes første mentor var professor Sir Alec Jeffreys, som hun lærte teknikkene for DNA-fingeravtrykk hos. Hun tok doktorgraden i genetikk i 1999 ved Universitetet i Paris VII, under veiledning av professor Axel Kahn. Hun tok sin postdoktorgrad ved Harvard Medical School, Joslin Diabetes Center, og ble i 1998 fast ansatt ved Inserm, der hun i dag er forskningsdirektør. Sammen med professor Annick Clement grunnla hun den første forskningsenheten for pediatrisk pneumologi ved Trousseau-sykehuset i Paris. Deretter opprettet hun en forskningsgruppe for genetiske sykdommer hos barn i professor Arnold Munnichs laboratorium ved Necker-sykehuset i Paris, og var direktør for GenAtlas, et offentlig vitenskapelig nettsted.

Hun mottok Eisenhower-stipendet i 2013. Hun var med i «The Science for you to solve» sammen med fire nobelprisvinnere i Seoul, Korea, og ble invitert til å presentere sitt arbeid med ikke-kodende RNA på Keystone Symposia og i Royal Society. Hun har tre patenter, inkludert det amerikanske patentet på mitomiRs for justering av mitokondriegenomet, og har samarbeidet med Miltenyi Biotec om forskning på og utvikling av mitokondriepreparater.

Philipp Kruse

Philipp Kruse er en sveitsisk advokat. Etter en karriere innen kommersiell og konstitusjonell rett, har han viet sitt liv til å utfordre den veien Sveits og mange andre nasjoner beveger seg på. Han har ført flere saker i forbindelse med reguleringer som påvirker barn, konstitusjonelle kontroverser og leder flere initiativer som støtter aktivister.

John Stone

John Stone er autismeforelder, forkjemper for vaksinesikkerhet og har vært britisk og europeisk redaktør for AgeofAutism.com siden 2010. John har fokusert på feilaktig fremstilling av hendelser og vitenskap i forbindelse med autismekrisen og vaksiner. I to tiår har han hatt et omfattende bidrag til debatten om vaksinesikkerhet og bransjeetikk i Storbritannia og USA.

Vera Sharav, forfatter og grunnlegger av Alliance for Human Research Protection

Vera Sharav er en offentlig forkjemper for menneskerettigheter og grunnlegger og leder av Alliance for Human Research Protection (AHRP) , som er en informasjonsressurs og en interesseorganisasjon som har som mål å fjerne hemmeligholdet i biomedisinsk forskning og ansvarliggjøre denne virksomheten. AHRPs infomails har en stor oppslutning: De leses av leger og forskere, offentlige helsemyndigheter, journalister, advokater og pasientorganisasjoner.

Hun har blant annet fått stoppet Environmental Protection Agencys (EPA) plantevernmiddeleksperiment (CHEERS) på barn; klagen førte til to føderale etterforskninger av bruken av barn i fosterhjem som forsøkskaniner i eksperimentelle AIDS-medikament- og vaksineforsøk; stoppet koppevaksine på barn; stoppet «voldsforutsigelses»-eksperimentet som utsatte 6-11 år gamle fargede gutter i New York for fenfluramin; åpnet en offentlig debatt om etikken i tilbakefallsinduserende eksperimenter på schizofrenipasienter. Hun organiserte familier og ofre for uetisk forskning til å vitne sammen med henne for National Bioethics Advisory Committee (NBAC) – om uetiske eksperimenter på psykisk utviklingshemmede psykiatriske pasienter; disse vitnesbyrdene førte til en prisbelønt serie i Boston Globe, «Doing Harm: Research on the Mentally Ill» – som til slutt resulterte i at 29 kliniske forsøk ved National Institute of Mental Health ble stanset (1999).

Sharav var medlem av arbeidsgruppen for barn i National Human Research Protection Advisory Committee, der hun var den eneste som motsatte seg utvidet bruk av barn i medisinske høyrisikoeksperimenter. Hun har vitnet for offentlige rådgivende paneler, blant annet Institute of Medicine, mot eksperimenter med plantevernmidler på mennesker, mot narkotikaforskning i fengsler og i en rekke FDA-høringer mot misbruk av psykofarmaka på barn.

Hun har vært invitert som foredragsholder i ulike faglige og akademiske fora: World Federation of Science Journalists, London; National Academy of Sciences Policy Fellow program og National Public Health Association om screening for psykiske lidelser; Consumers Institute for Medicines and Health, Stockholm – om USAs overmedisinerte barn; Columbia University; NY Hospital, Cornell; U.S. military medical ethics forum; University of Texas.

Dr. Nicole Delépine

Nicole Delepine er doktor i medisin, barnelege og onkolog, gift med doktor Gérard Delépine og mor til to barn. Hun ledet kreftavdelingen for ungdom og unge voksne ved Raymond Poincaré Hospital i Garches (92) frem til nedleggelsen. Nicole Delépine er sykehuslege på heltid og har i 20 år kjempet for å forbedre behandlingen av kreftpasienter. Hun har skrevet rundt hundre originalartikler om emnet og har de siste årene presentert i gjennomsnitt 15 artikler i året, hvorav 2/3 på internasjonale konferanser. Resultatene av arbeidet hennes har blitt bekreftet i utlandet og inspirerer internasjonale behandlingsprotokoller. Nicole Delépine er internasjonalt anerkjent og har et betydelig renommé på området ben- og bløtvevssvulster.

Yrkesmessig har Nicole Delépine hele tiden kjempet for demokratisering av sykehuset og for at pasienten skal stå i sentrum for sykehuslegenes og administrasjonens bekymringer. Nicole Delépines oppsiktsvekkende holdninger har gjort henne til uvenn med noen av sine kolleger, som nylig bestemte seg for å legge ned avdelingen hennes, som var en av de mest aktive på sykehuset. Det er bare takket være foreldresammenslutninger som A.M.E.T.I.S.T., gjentatte inngrep fra folkevalgte i Paris-regionen og reportasjer fra en rekke journalister at løsningen med overføring til sykehuset Raymond Poincaré i Garches (92) ble fravristet AP-HP-administrasjonen. Medlem av det rådgivende styret i Alliance for Human Research Protection.

Dr. Gérard Delépine

Onkolog, ortopedisk kirurg og statistiker ved Raymond Poincaré-sykehuset i Paris. Siden 1980-tallet har Dr. Gérard Delépine utviklet innovative kirurgiske metoder for behandling av beinsvulster og bløtvev. Det uavhengige og kreative legeteamet ved Pediatric Oncology Unit (POU) har oppnådd et internasjonalt rykte for å kombinere avansert, individualisert cellegiftbehandling og konservativ kirurgi. I løpet av flere tiår har en støttende, aktivistisk foreldreforening, inngripen fra politikere, en rekke reportasjer fra journalister og støtte fra mange franske og utenlandske leger gjort det mulig for POU å stå imot farmasøytisk påvirket, protokollstyrt kreftbehandlingspraksis. Medlem av det rådgivende styret i Alliance for Human Research Protection.

Det franske ekteparet Nicole og Gérard har kjempet mot det franske helsebyråkratiet i 30 år på vegne av kreftpasienter og behandlende leger som har blitt satt på sidelinjen av offentlige byråkratiske kreftbehandlingsprotokoller påvirket av legemiddelselskapenes interesser. Dr. Delépine kjemper for å forbedre behandlingsmulighetene og omsorgen for kreftpasienter; ikke bare ved å ta hensyn til svulstens respons, men også til kroppens reaksjon på medisinene, og ved å foreskrive individuelle dosejusteringer av cellegift etter behov.

Dr. Delépine er en uttalt kritiker av det statlige medisinske «tyranniet» i Frankrike, der regionale helsemyndigheter dikterer kreftbehandlingsprotokoller som er utformet for å øke fortjenesten til kreftbehandlingsindustrien; protokoller og screeningkampanjer som har vist seg å skade pasientene. De viser for eksempel til en kanadisk 25-års oppfølgingsstudie av brystkreftdødelighet publisert i BMJ. Studien viser at brystkreftscreening ikke reduserte dødeligheten – slik det ofte hevdes – men i stedet førte til overdiagnostisering av brystkreft og unødvendige operasjoner.

Det nyeste forskningsområdet som Delépine har fokusert på, er livmorhalskreft og screening og såkalt forebyggende vaksine mot livmorhalskreft.

I Hystérie Vaccinale (2018) forklarer de at livmorhalskreft er sjelden, og i høyinntektsland der man rutinemessig screener for livmorhalskreft ved hjelp av celleprøver, kan den forebygges i 80 % av tilfellene. I USA er dødsraten for livmorhalskreft under 1 % – 0,7 %. Det er ingen nødssituasjon for livmorhalskreft.

I Gardasil: Faith and Propaganda versus Hard Evidence (2019) rapporterer legene Delépine resultatene av sin analyse av de globale bevisene for livmorhalskreft som er dokumentert i offentlige registre i Australia, Storbritannia, Norge, Sverige og Frankrike. De analyserte dataene før og etter vaksinering med vaksinen mot humant papillomavirus (HPV), Gardasil, produsert av GlaxoSmithKline. Gardasil har blitt aggressivt markedsført som en kreftforebyggende vaksine. Legene Nicole og Gérard Delépine sammenlignet forekomsten av livmorhalskreft i perioden før vaksinering – fra 1989 til 2007 – med forekomsten av livmorhalskreft etter vaksinering med Gardasil. De rapporterte om sine evidensbaserte og svært urovekkende funn: I løpet av perioden med PAP-screening (1989-2007) gikk forekomsten av livmorhalskreft ned med 50 %. Siden 2007, etter at Gardasil fikk markedsføringstillatelse, ble det observert «et trendbrudd» i alle land med høy vaksinasjonsdekning (Australia, Storbritannia, Norge og Sverige). Deres analyse av offentlige databaser viser en paradoksal økning i kreftforekomsten 3-5 år etter vaksinasjonskampanjen. Denne økningen rammer nesten utelukkende de mest vaksinerte aldersgruppene.