Går foran med et godt eksempel: Fyrstedømmet Liechtenstein tar et kritisk blikk på WHO-avtalen

Mens kritikken av WHOs pandemiavtale og endringene i det internasjonale helsereglementet knapt høres i mitt land, går fyrstedømmet Liechtenstein foran med et godt eksempel: Ingen ringere enn arveprins Alois av Liechtenstein var til stede under et foredrag av den sveitsiske advokaten Philipp Kruse 7. februar. Flere parlamentsmedlemmer var også til stede. Advokat Dr. Christian Presoly hyller dette sterke signalet i en eksklusiv gjesteartikkel.

Kilde: 14. februar 2024, report24.news: En gjesteartikkel av advokat Dr. Christian Presoly

WHO planlegger store endringer i sitt internasjonale helsereglement (IHR 2005) og en ny pandemitraktat på sin helsekonferanse i mai 2024. Begge regelverkene skal gjøre WHOs anbefalinger, som hittil bare har vært uforpliktende, obligatoriske for alle medlemslandene. Det er WHOs generaldirektør – og ikke et ekspertpanel – som har rett til å avgjøre når det foreligger en regional eller global pandemi, eller bare en situasjon med potensial til å bli en pandemi. I begge tilfeller skal WHOs generaldirektør alene kunne beslutte tiltak som spenner fra nedstengning og karantene til tvangsbehandling, og medlemslandene skal være forpliktet (!) til å iverksette dem. Alt dette skal dessuten skje uten noen form for kontrollmekanismer: Medlemslandene og deres innbyggere har derfor ingen mulighet til å få WHOs generaldirektørs beslutninger overprøvd av en domstol eller et uavhengig ekspertpanel og om nødvendig endret.

Hvis man i tillegg tar i betraktning finansieringen av WHO, der over 80 % ikke kommer fra medlemslandene, men fra donorer, som bare stiller disse pengene til rådighet når de brukes til bestemte formål, er det helt klart at de har stor innflytelse over WHO. En slik overflod av makt i WHOs ledelse bør derfor granskes svært kritisk, fordi den kan være sterkt påvirket av giverne.

En liten detalj i forbifarten: Som det fremgår av WHOs nettsted, kommer hele 21 % av WHOs økonomiske ressurser enten direkte fra Bill & Melinda Gates-stiftelsen eller er tydelig påvirket av den (GAVI). Disse midlene fra Bill & Melinda Gates-stiftelsen blir – ikke overraskende – kun stilt til rådighet for spesifikke formål. Nå som Bill & Melinda Gates Foundation, ifølge Bill Gates» egne uttalelser på WEF i 2019, har gjort tidenes største fortjeneste på vaksinasjonsindustrien (Gates erklærte at han hadde forvandlet en investering på 10 milliarder USD til imponerende 200 milliarder (!)). Man kan med rette spørre seg om Bill & Melinda Gates-stiftelsen og andre store investorer kun har menneskehetens ve og vel i tankene, eller om deres egne økonomiske interesser er viktigere når det gjelder finansieringen av WHO.

Alt dette bør få alarmklokkene til å ringe hos alle som tenker i termer av demokrati og rettssikkerhet. Når alt kommer til alt, hvorfor skal alle WHOs retningslinjer nå bli bindende når så å si alle stater har fulgt dem mer eller mindre ukritisk frem til nå? Hvorfor skal avgjørelsen om hvorvidt det foreligger en pandemi og hvilke tiltak som skal iverksettes, ligge hos én person og ikke hos et ekspertpanel? Hvorfor er det ikke mulig å kontrollere – særlig når det bare er én person som bestemmer og WHO er så økonomisk avhengig?

Disse WHO-planene bør derfor granskes svært kritisk, og de bør skape parlamentariske debatter og overskrifter i våre medier. Det er imidlertid interessant at dette ikke er tilfelle: Selv etter innstendige oppfordringer fra en lang rekke organisasjoner blir ikke denne saken hørt av den østerrikske regjeringen eller de østerrikske mainstream-mediene, men avfeies som en bagatell.

Heldigvis er Liechtenstein annerledes. I fyrstedømmet får dette temaet til og med oppmerksomhet fra høyeste hold, nemlig i fyrstehuset, slik at også politikerne tar tak i saken. Da den sveitsiske advokaten Philipp Kruse holdt et foredrag om de planlagte endringene 7. februar 2024, var Hans Høyhet Arveprins Alois til stede og ble ønsket velkommen. Flere parlamentsmedlemmer tok seg også tid til ikke bare å lytte til presentasjonen, men også til å diskutere hovedpunktene i de planlagte endringene i et innledende møte med arveprinsen.

Liechtenstein viser nok en gang at det ikke er størrelsen på landet som er avgjørende, men at de ansvarlige er åpne for å ta tak i problemene. Det er den eneste måten å finne løsninger på! Fortsett det gode arbeidet, Liechtenstein! Jeg håper at mange andre land vil følge deres eksempel!

Suggest a correction