Ansvarlighet er viktig: Det italienske parlamentet etterlyser en granskning av landets respons på covid-19

En tale av parlamentarikeren Alice Buonguerrier – navnet hennes betyr «god krigerstamme» (!) – som krever en granskning av hele Italias Covid-tyranni, mens tidligere statsminister Giuseppe Conte og tidligere helseminister Roberto Speranza springer ut av salen. (Alex Thomson)

Til tross for de andre parlamentsmedlemmenes forsøk på å bringe henne til taushet, fullførte hun talen sin med en lang rekke ubesvarte spørsmål.

Vil Italia, eller noe annet land, noen gang finne de sanne svarene og stille de ansvarlige til ansvar? Det er et spørsmål som foreløpig forblir åpent, mens regjeringer og institusjoner er travelt opptatt med å legge til rette for forbedrede kontrollmekanismer.

Nå er det på tide å snu alle steiner – alle bevisene på de uansvarlige beslutningene som førte til lidelse og skade for mange, må frem i lyset. Den løgnaktige rapporteringen, sensuren og all annen forsømmelse som bryter med loven og etikken, må frem i lyset – både i Italia og andre steder.

Skyldtes det rekordhøye antallet dødsfall i Nord-Italia våren 2020 spredningen av et nytt dødelig virus?

En ny vurdering av de tilgjengelige bevisene tyder på at en annen faktor var involvert.

SKREVET AV Dr. Jonathan Engler

Jeg har lært så mye nytt i løpet av de siste årene – et av de få, kanskje det eneste, forløsende trekket ved «pandemien».

Disse lærdommene spenner over mange fagområder: teknologi, immunologi, virologi, epidemiologi, statistikk, filosofi, politisk teori og offentlig rett, for å nevne noen. En disiplin som jeg aldri hadde trodd ville være relevant for å grave i de siste hendelsene, var geografi. Dette var et fag jeg avskydde på skolen, men i ettertid er jeg nok ikke alene om å konkludere med at ens forkjærlighet for et bestemt fag hadde en tendens til å stamme fra om man likte læreren eller ikke, snarere enn fra personlig egnethet.

Uansett viser det seg at geografi i dag er mye mer matematisk enn det var da jeg ble undervist i det for over fire tiår siden. Dette har jeg fått vite av en evolusjonsbiolog i PANDA, som er en ganske tverrpolitisk tenker, og som forsyner meg med godbiter – med bevis – av det mange anser som kjettersk tenkning, men han ønsker ikke selv å stå i rampelyset. Det er han som har regnet på tallene som ligger til grunn for denne analysen av overdødeligheten i Lombardia.

Tilbake til geografi og tilhørende matematikk. Noen av spørsmålene som folk som studerer geografi liker å stille, er disse: I hvilken grad og hvorfor er ulike steder like eller ulike? Hvilken prosess har ført til dette, og hvor og når kan prosessen ha startet?

Dette er åpenbart relevant når man analyserer den påståtte spredningen av et nytt dødelig virus over hele verden fra Wuhan, slik myndighetene hevder skjedde tidlig i 2020. Som påpekt i flere analyser (se for eksempel disse artiklene som rapporterer data fra Italia, USA, Kongo og Brasil), er det stadig mer som tyder på at viruset var helt ubemerket til stede før den påståtte datoen for pandemiens start, og til og med så tidlig som i september 2019. I nesten alle artikler som rapporterer slike data, ser det ut til at betydningen av at det ikke kan observeres noen overdødelighet før nødsituasjonen er erklært, ikke er tatt hensyn til.

Det er verdt å vurdere dette kontrafaktiske scenariet: Tenk deg at det ikke fantes noe virus i det hele tatt, men at myndighetene av en eller annen grunn (hvilken som helst) bestemte seg for å iverksette en rekke tiltak, blant annet:

1. Å be folk om ikke å oppsøke helsevesenet hvis de hadde hoste, feber eller andre symptomer, både for å «beskytte» helsevesenet og fordi enhver kontakt med helsevesenet sannsynligvis ville føre til at du ble smittet av en dødelig sykdom.
2. Å be helsepersonell om å isolere seg hvis de selv, (eller i noen tilfeller noen i husstanden), fikk en positiv test for en bestemt sykdom, selv om de ikke hadde symptomer.
3. Tømme senger for å forberede seg på å bli «overveldet».
4. Terrorisering og isolering av eldre mennesker, spesielt de som bor på sykehjem, ved å nekte dem besøk av pårørende og redusere eller eliminere personlige besøk fra helse- og sosialpersonell.
5. Bruk av hele statsapparatet og alle sosiale medier og tradisjonelle mediekanaler for å fremme et overdrevet fryktnarrativ rettet mot befolkningen, som også smitter over på helsepersonell, selv om det er velkjent at stress har en rekke negative helseeffekter, inkludert immunsuppresjon.
6. Massivt overforbruk av en behandling (ventilasjon) uten solid evidensgrunnlag, som man nå vet er ekstremt skadelig.

Hvis en slik politikk ble iverksatt, ville det ha ført til protester i gatene og folk som erklærte at «tusenvis av mennesker helt sikkert vil dø», og de ville utvilsomt ha hatt rett. Det er utenkelig at en slik politikk ikke ville medføre en betydelig dødelighet. Husk hvordan en tidligere helseminister i Storbritannia, Jeremy Hunt, var opprørt over at NHS» (relativt sett mildere) bemanningsmangel i helgene målbart økte risikoen for pasienter som var uheldige nok til ikke å bli syke i løpet av arbeidsuken.

Det må derfor være rimelig å anta at i hvert fall noen av dødsfallene som inntraff i kjølvannet av de omveltende endringene i helsevesenet – særlig blant skrøpelige og eldre – kan ha vært forårsaket av politikk snarere enn virus. Spørsmålet er hvor stor andel av dødsfallene som skyldtes slike politiske endringer, og hvor stor andel som skyldtes spredningen av et virus i befolkningen

Utgangspunktet for å analysere dette spørsmålet er å spørre: Hva er bevisene for at spredning av et virus er årsaken til de observerte kurvene for overdødelighet? Er det mulig å måle «spredning», og hvilke konsekvenser vil ulike funn ha?

Forestill deg en skogbrann som starter i et hjørne av en tørr skog, kanskje antent av noen som lar en ulmende grill ligge og ulme. Brannen ville starte med en enkel, lokal klynge, som så ville vokse og spre seg i ranker helt til man fant en flekk med mer tørt materiale, som så ville ta fyr og kanskje antenne nærliggende områder ved direkte kontakt. Av og til ville en gnist fly av gårde eller en brennende, død gren falle av et tre og antenne et område litt lenger unna, og prosessen ville fortsette der. Etter en stund ville hele skogen stå i flammer, men bare for en kort stund, for den ville snart brenne ut av seg selv, men med ulike områder som sloknet på forskjellige tidspunkter fordi brannene ikke startet i disse områdene på samme tid.

Det er det man forventer å se når en prosess sprer seg fra en punktkilde. Det man IKKE kan forvente å se, er at hele skogen tar fyr samtidig, og at alle områder brenner ut samtidig. Hvis det skjedde, ville de fleste anta at noe som påvirket hele området samtidig – og som ikke var avhengig av spredning i det hele tatt – hadde skjedd, kanskje en enorm, ødeleggende ildkule fra en eksplosjon i nærheten.

Et viktig poeng i denne sammenheng er at en undersøkelse av åstedet i etterkant av hendelsen ikke hjelper så mye når det gjelder å fastslå årsaken. De ser like ut i begge scenariene – en utbrent skog. Du må se på en tidsserie, dvs. hvordan de ulike områdene ble påvirket over tid, for å finne avgjørende bevis på spredning.

Ta en ny titt på kurvene for dødsfall av alle årsaker i de 13 administrative områdene (heretter kalt «provinser» eller «administrative områder») som utgjør regionen Lombardia.

Disse er overhodet ikke som man skulle forvente av spredning. Ut fra en enkel observasjon tyder dette på at det har foregått en nesten samtidig, ikke-romlig avhengig prosess i regionen Lombardia. En nærmere analyse viser at kurvene for overdødelighet i Lodi ser ut til å starte rundt 23. februar, og for alle de andre områdene skjer dette på eller i løpet av noen få dager etter 1. mars.

Men kan dette påvises mer matematisk?

Det viser seg at svaret på dette er ja – ved hjelp av måling av autokorrelasjon. Dette er i bunn og grunn en statistisk analyse av egenskapene til naboområder som genererer flere statistikker (den mest kjente er «Morans I«) som indikerer i hvilken grad disse egenskapene er romlig avhengige – dvs. hvor nært verdien i ett område avhenger av verdien i et naboområde.

Egenskapen vi ser på her, er overdødelighet. Det er aksiomatisk at et dødelig virus som sprer seg i en befolkning, vil føre til et overskudd av dødsfall hvis dets skade kommer i tillegg til de vanlige omskiftningene i livet (og døden), og derfor er dette et passende mål – og et mye bedre mål enn å telle dødsfall merket som «covid-dødsfall», ettersom det fjerner variabiliteten som skyldes forskjeller i testpolitikk, upålitelige tester og legers beslutninger om dødsårsak.

Som det ble påpekt i Lombardia-analysen, er vi heldige som har ekstremt finkornete data om daglige dødsfall tilgjengelig for Italia. Faktisk er dette sannsynligvis de mest finkornete dataene som er tilgjengelige i hele verden, og de viser daglige dødsfall i relativt små områder over hele Italia.

Hva viser så denne mer finkornede analysen?

Nedenfor vises antall personer som døde av alle årsaker i Nord-Italia (som inkluderer Lombardia) i februar.

Antall dødsfall i hver kommune med et stort nok innbyggertall til å gi meningsfylte data (som det finnes flere hundre av i Nord-Italia) er fargekodet i henhold til antall dødsfall i februar måned sammenlignet med gjennomsnittet for de foregående fem årene.

Det som er verdt å merke seg, er at som man kan forvente i fravær av en pandemi, ligger antallet dødsfall i noen områder litt under det «forventede» (lyseblått eller grått) og i andre litt over (grønt eller gult). Men det viktigste poenget er at det ikke er noen klynger i det hele tatt.

Det finnes et og annet område der dødsfallene er mer enn fordoblet, men det er verdt å merke seg at noen av disse områdene er små og vanligvis bare har ett eller to dødsfall i løpet av en måned, slik at et ekstra dødsfall eller to vil representere en dobling.

Både mangelen på ekstra dødsfall totalt sett og mangelen på klynger av ekstra dødsfall er faktisk helt uventet i lys av bevisene – som nå støttes av artikler som studerer antistoffer og PCR-testdata OG symptomer – for betydelig tilstedeværelse av Sars-Cov-2 i februar (og tidligere, faktisk).

Denne grafikken, som er gjengitt fra The early phase of the COVID-19 epidemic in Lombardy, Italy, Careda et al, viser den estimerte reproduksjonsraten utledet fra symptomatiske tilfeller i de ulike administrative områdene i Lombardia.

Hvordan kunne et tilsynelatende svært smittsomt og dødelig virus spre seg så mye i regionen at veksten i antall tilfeller tilsynelatende avtok i de fleste områder i slutten av februar, uten å etterlate seg noen tegn på økt antall dødsfall?

Det er verdt å merke seg at Nord-Italia utgjør en «liten verden» i den forstand at alle byene er godt forbundet med hverandre. Likevel er byene hver for seg svært kompakte. Det betyr at de fleste kontaktene mellom mennesker foregår i den byen der de bor, arbeider og omgås. Basert på tidligere forekomst av et sykdomsfremkallende virus som er i stand til å forårsake betydelig overdødelighet, kan man derfor forvente at noen få av de gryende utbruddene vil ta av først, noe som vil føre til at alarmklokkene ringer i disse byene. Som en brann i skogen.

Det vil også være stor sannsynlighet for spredning til nabobyer/kommuner – igjen, akkurat som ved en skogbrann; man bør være klar over at det meste av kontakten som kan føre til virussmitte, kommer fra reiser over korte avstander, mens reiser over lengre avstander representerer en viss, men mindre spredning.

I februar er det imidlertid ikke noe synlig mønster som tyder på noen klyngedannelse, og en aritmetisk beregning av graden av autokorrelasjon (som alle interesserte kan få tilgang til) bekrefter dette.

Hva så med mars – måneden med de sjokkerende kurvene for overdødelighet?

Her er kartet for mars:

Ved første øyekast ser man en tydelig klyngedannelse, så man skulle tro at dette er tegn på virusspredning. En statistisk analyse for autokorrelasjon tyder også på spredning.

Det er imidlertid viktig å være klar over at autokorrelasjon kan ha andre årsaker enn biologisk spredning. Hver kommune ligger i hver sin provins, og forskjeller mellom disse provinsene i administrasjonen av helse- og sosialvesenet som påvirker dødsratene, kan også føre til at det oppstår klynger. Dette skyldes imidlertid ikke spredningen av et virus, men snarere likheter mellom nabokommuner i helsepolitikken som følge av at de ligger i samme administrative område.

Ved å tilpasse en modell med to komponenter – for det første den administrative provinsen kommunen ligger i, og for det andre dødsratene i nabokommunene – kan effekten av provinsen og nabokommunen analyseres separat.

Slik ser bildet i mars ut når effekten av provinsens beliggenhet er trukket fra matematisk:

Klyngedannelsen forsvinner nesten helt når man tar hensyn til provinsgrensene (og den statistiske analysen bekrefter dette), noe som betyr at hvilken av de 13 provinsene en person bodde i, var en mye bedre prediktor for død enn om det var mange dødsfall i nabokommunene.

Hvis man antar at helsevesenet er organisert etter provins, kan konklusjonen bare være at det var måten helsevesenet fungerte på som var relevant for dødsraten, ikke spredningen av et virus, som selvsagt ikke tar hensyn til provinsgrenser.

Diskusjonen ovenfor dekker perioden da dødsraten var stigende. Det finnes imidlertid ytterligere støttende bevis som kan hentes fra måten overdødeligheten senere avtok på.

Husk at jeg ovenfor antydet at etter hvert som brannen i skogen brant ut, ville klynger av branner dø ut etter hvert som de startet på forskjellige tidspunkter. Man kan ikke forvente at alle brannene i skogen slokner samtidig.

Likevel sloknet alle brannene mer eller mindre samtidig i Lombardia. Det er en kollaps i både antall dødsfall og ethvert romlig mønster i mai.

(En analyse for april – som ikke er vist her – ligner på mars i den forstand at enhver form for autokorrelasjon var svak, og nesten helt og holdent skyldtes provinsens beliggenhet).

Det er verdt å påpeke, som Michael Senger gjorde i sin nylige artikkel, at tilhengerne av fortellingen om at «et nytt dødelig virus spredte seg fra sjømatmarkedet i Wuhan fra desember 2019» faktisk selv baserer seg på romlig analyse og gruppering av tilfeller sentrert rundt markedet for å argumentere for sin sak.

Nedenstående er hentet fra artikkelen som ble publisert i juli 2022.

De nye bevisene for utbredt spredning på forhånd ødelegger selvfølgelig denne saken på en pinlig måte, på samme måte som de reiser avgjørende spørsmål om hva som skjedde i Nord-Italia.

Konklusjon og avsluttende bemerkninger

En statistisk analyse av autokorrelasjonen mellom de mange dødsfallene i Lombardia våren 2020, viser at det er mye mindre klynger enn man kunne forvente hvis det var et virus som spredte seg over hele regionen. Den lille klyngedannelsen som er observert, ser ut til å være mer relatert til forskjeller mellom de administrative regionene som kommunene ligger i.

Disse observasjonene reiser utvilsomt spørsmål som må besvares når det gjelder årsakene til de høye tallene for overdødelighet i Lombardia-regionen våren 2020.

Det faktum at antakelser utledet fra dataene fra Lombardia – inkludert estimater for dødelighet av sykdomstilfeller og infeksjoner – dannet grunnlaget for politikken som først ble iverksatt i Storbritannia, og deretter spredte seg over hele verden, gjør dette til et spørsmål som det haster med å besvare.

Dette gjelder spesielt siden det nå erkjennes at denne politikken har forårsaket katastrofale og langvarige skader for store deler av verdens befolkning, uten at det har ført til noen nevneverdige fordeler.

En gruppe italienske forskere publiserte nylig en oppsummering av den nåværende bevissituasjonen for spredningen av Sars-Cov-2 i 2019 i BMJ, inkludert en analyse av hvorfor temaet ikke har fått den oppmerksomheten det fortjener. Den inneholdt lite diskusjon om implikasjonene av funnene, men forfatterne konkluderte som følger (uthevet av oss):

Til tross for de tekniske begrensningene i tilgjengelige studier av tidlig opprinnelse, bør selv en fjern mulighet for at positive tester indikerer en tidlig SARS-CoV-2-sirkulasjon, anses som tilstrekkelig til at forskningen bør utvides til å omfatte flere prøver fra flere regioner og over et lengre tidsrom. Tiden renner ut: verdifulle prøver som kan inneholde nøkkelen til å forstå opprinnelsen til SARS-CoV-2, kan allerede ha blitt destruert etter hvert som den lovpålagte lagringstiden utløper. Mange flere vil lide samme skjebne i løpet av de kommende månedene og årene. Hva er det å tape på å akseptere denne hypotesen som holdbar og utforske den raskt før sjansene for å finne svarene som kan forklare hvordan denne pandemien oppsto, er borte for alltid?

…La oss ikke kaste bort tiden vår på tomme diskusjoner! La oss gjøre noe mens vi har sjansen … på dette stedet, i dette øyeblikket, er hele menneskeheten oss, enten vi liker det eller ikke. La oss gjøre det beste ut av det før det er for sent! – I påvente av Godot, Samuel Beckett.

Vi vil si oss enige i dette, samtidig som vi antyder at årsaken til motviljen mot å diskutere spredningen i 2019 sikkert er å finne i svaret på spørsmålet som er markert med fet skrift i teksten ovenfor.

Det som er å tape – i hvert fall for dem som ubarmhjertig har presset på for å finne én forklaring på alle observasjoner siden 2020 og sensurert alle alternative synspunkter ved hjelp av oksymoronet «vitenskapen er satt» – er at innbyggerne innser at en stor andel av dødsfallene feilaktig kan ha blitt tilskrevet et virus i stedet for den egentlige årsaken – responsen på den opplevde trusselen fra et virus.

Vi deler gjerne datafilene, forklarer hvordan de har blitt transformert fra filene som er lastet ned for den italienske statistikkmyndigheten, og beskriver metoden vi har brukt for å lage grafene ovenfor og måle autokorrelasjonen. Vi inviterer alle forskere, spesielt i Italia, til å verifisere analysen vår.

Et spesifikt område som vi gjerne vil ha mer informasjon om, er hvordan og når forskjellene mellom de ulike administrative regionene i Lombardia oppstår når det gjelder helse- og sosialtjenester. I det ovenstående har vi antatt at det er forskjeller mellom regionene på dette området, men vi ønsker mer informasjon om dette.

Rapporten bleopprinnelig publisert i september 2022 på PANDA Uncut Substack

Suggest a correction